Trosser redselen og truslene

I hjemlandet Tyrkia er Asli Erdogan en omstridt forfatter ogde største avisene gjør sitt beste for å overse henne. Men da jeg ble hengt ut av ekskjæresten min i en bok, hadde demetervis med spalteplass til rådighet.

Asli Erdogan er den førstekvinnelige tyrkiske forfatteren som er direkte oversatt til norsk, og er en av Norsk litteraturfestivals mest profilerte forfattere.
Med romanen «Byen med den røde kappa» fikk hun sitt gjennombrudd som forfatter internasjonalt og ble kritikerrost. 44 åringen har imidlertid en fortid som spaltist i den store tyrkiske avisen Radikal der hun tok opp politisk hete temaer som fengsel, tortur, kvinnemishandling og kurdernes kamp for sine rettigheter. Dette har skapt problemer
for henne i hjemlandet.

De største avisene boikotter meg. Selv ikke da jeg fikk mitt gjennombrudd i utlandet, tilgodeså de meg med en eneste linje. Det er verre enn negativ kritikk, sier Erdogan.

Verre før valget I dag skriver hun for en kurdisk avis, men føler seg slett ikke trygg. Hun peker på at det trolig er 68 journalister som sitter i tyrkiske fengsler, og hun kjenner
kolleger som er fengslet uten rettssak. Gjerne for «kontroversielle » bøker som ikke engang er utgitt. I tillegg er hun kvinne, og det gjør ikke saken bedre.

Tyrkia er et totalitært regime. På den Det internasjonale presseinstituttets liste som rangerer pressefrihet, ligger vi på en 119. plass. Det er i samme sjikt som Iran, sier Erdogan som bor i Istanbul. For åtte år siden ga ekskjæresten ut en såkalt roman, men med
private bilder av Asli Erdogan. Blant annet fotografier av henne lettkledd.

Boka fikk voldsom oppmerksomhet, og avisene som til da hadde ignorert meg hadde
plutselig masse spalteplass å vie denne boka. Oppslag på forsiden til og med. Det var grusomt å bli eksponert på denne måten. Ballettdanser og atomfysiker Tyrkeren har en karriere som ballettdanser i et dansekompani, men måtte gi seg som følge av en nakkeskade. Og som forfatter er hun politisk engasjert og med uredd penn, men i hele
sitt vesen virker Erdogan livstrett og lut.

Åh, dere norske kvinner er så vakre og vitale med de blå øynene deres, utbryter hun når fotografen skal ta et bilde av.

Gir alt i finalen En liten forkjølelse stopper ikke to av Trøndelags største sangtalenter. «The Show Must Go On».

Are Hembre og Sunniva Unsgård rakk en kort øving med stemmepedagog Anne Kleivset
før finalen i «Norske Talenter».
I kveld står Sunniva Unsgård og Are Hembre i finalen i «Norske Talenter». Onsdag møttes det travle duettparet til øving i kapellet i Thomas Angels Hus. 19—åringene skal framføre sin versjon av Queens «The Show Must Go On». Uavhengig av resultatet i talentkonkurransen vil sangerne fortsette med musikken. Kom inn på «Konsen» Sunniva Unsgård fra Skatval har lang erfaring som sanger. Hun begynte på Steinvikholm Musikkteater i ung alder, og de siste syv årene har hun hatt fremtredende roller, blant annet
i operaen om Olav Engelbrektsson. Til høsten begynner Unsgård på musikkonservatoriet
ved NTNU, og hun er en av de yngste som har kommet inn.

Jeg var usikker på om jeg hadde lyst til å bli i Trondheim, men «konsen» har et kjempebra
miljø. Dessuten har jeg Steinvikholm i nærheten hvor jeg kan få mer sceneerfaring
samtidig som jeg studerer. Usgård møtte sin duettpartner, Are Hembre, under oppsetningen av Olav Engelbrektsson i 2008.

Stemmene våre passet veldig bra til hverandre og vi har sunget sammen siden, forteller
sangtalentet.

En av de yngste Kåre Bjørkøy er operasanger og professor i klassisk sang ved musikkonservatoriet. I vinter har han hatt Unsgård som ukentlig elev og gleder seg til
hun begynner på konservatoriet til høsten.

Sunniva er ett til to år yngre enn de elevene vi vanligvis tar inn. Mange søker i ung alder,
men de aller fleste trenger mer modning, forklarer Bjørkøy. Professoren gir Steinvikholm
Musikkteater mye av æren for det unge talentet.

Operaskolen har vært utslagsgivende, både Sunniva og Are har fått mye rutine. I tillegg
til Sunniva tar vi inn enda en sanger fra Stjørdal, Anne Birgit Røkke, som også har gått på
Steinvikholm. Tidligere har vi ikke tatt inn noen sangere fra Stjørdalsregionen, men nå begynner miljøet virkelig å blomstre, nikker Bjørkøy. Gullstruper Det hersker liten tvil om at Unsgård og Hembre har en stor musikalsk framtid foran seg. Lovordene kommer fra flere
hold, og sangerne har et godt støtteapparat fra Steinvikholm Musikkteater, som har fulgt
dem gjennom «Norske Talenter ». Musikalsk instruktør Anne Kleivset stiller gjerne opp
for å veilede sangerne før finalen.

Jeg ringer og de bringer. To gullstruper det er veldig artig å samarbeide med, smiler Kleivset, før hun går i gang med å diskutere stemmefordelingen i duetten.
Operasjef ved Steinvikholm Musikkskole, Randi Spets, er stolt over Unsgård og Hembre.

Are og Sunniva er prektige ambassadører for hele Trøndelag. Det er bare å stemme, oppfordrer Spets. Sangerne selv ser ut til å ha god kontroll på finalenervene, men konkurranseinstinktet lever i beste velgående.

Det er artig med konkurranse og vi vil jo veldig gjerne vinne, smiler sangerne.

Mørket og smerten: Tyrkiske Asli Erdogan er årets hovedforedragsholder på Norsk litteraturfestival på Lillehammer, og avbrøt sin vitenskapelige karriere som atomfysiker for å bli forfatter. Hennes romankarakterer har gjerne et begjær mot det mørke og voldelige i fremmede byer. henne. Hun ranker seg og poserer en smule.
Nå har hun saktens levd et mer intenst liv enn en gjennomsnittlig norsk kvinne. I Tyrkia
blir hun overvåket og føler stadig på redselen. 44—åringen tok en mastergrad i atomfysikk etter å ha jobbet to år i CERN, den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning.
Hun jobbet 15 timer daglig, men om natta skrev på det som til slutt skulle bli romanen «Den
mirakuløse mandarin».


Insomnia

Det var knallhardt, men jeg måtte bare skrive. Men jeg led av insomnia etter perioden i Genève. Jeg sov ikke på sju måneder.

Romanene dine er ikke spesielt hyggelige, det er mye smerte?

Ser du en kvinne bli voldtatt bli gata på vei hjem, setter du deg ikke ned for å skrive romantikk. Da skriver du om akkurat den smerten.

Tyrkia er et totalitært regime. På den Det internasjonale presseinstituttets liste som rangerer pressefrihet, ligger vi på en 119. plass. Det er i samme sjikt som Iran. By Kari Hovde