Jeg er lei av å diskutere med politiet

Jeg er lei av å diskutere med politiet. Forfatteren har reist mye. Reisingen
har gitt henne en annen, mer negativ, forståelse av Tyrkia, og hun er pessimistisk
med tanke på det forestående valget av ny nasjonalforsamling 12. juni.

Alt er så uærlig og falskt i Tyrkia, landet har alltid vært sånn. Regjeringen sier at vi vil få mer
demokrati bare vi oppfører oss bra. Men hva slags demokrati er det? Den politiske situasjonen er svært vanskelig, særlig kurdernes situasjon. Rundt 1.000 kurdere i det kurdiske venstreradikale partiet PKK (Parti Karkerani Kurdistan) er så langt blitt arrestert,
så de ikke har mulighet til å drive valgkamp. Stemningen er spent. På torsdag eksploderte en bombe i nærheten av en politiskole i Istanbul. Sju mennesker ble såret. Erdogan tror kurderne vil få skylda.

Tyrkia beveger seg på en veldig farlig vei. Jeg frykter at regjeringspartiet AKP bare vil bli
strengere. Jeg frykter fl ere arrestasjoner, økt kontroll av media, mer terrorisme.
Og jeg frykter at den siste biten av frihet vil forsvinne. Erdogan er stolt av de kritiske artiklene sine som bøkene hun har gitt ut. Nå skriver hun på en artikkel der hun tar for
seg kvinnedrap i Tyrkia.

Jeg har aldri sett på meg selv som en politisk forfatter. Makten min ligger i å konfrontere leseren med virkeligheten. Jeg tar med leseren til torturkammeret, men viser ham ikke torturen.

Kan noe få deg til å slutte å skrive?

Jeg er egentlig en suicidal person. Jo mer regjeringen truer meg, dess mer reaksjonær blir jeg. Og jo mer du vet om samfunnet rundt deg, dess vanskeligere er det å holde kjeft, sier hun og tenker seg om.

Hver artikkel er en kamp. Noen dager er du ikke i form, mens andre dager slår du hardt fra deg. Men en lett kamp, det er det ikke. By Ellen Sofie Lauritzen